- patent
- 'peitənt, ](American) 'pæ-
1. noun
(an official licence from the government giving one person or business the right to make and sell a particular article and to prevent others from doing the same: She took out a patent on her design; (also adjective) a patent process.) patent2. verb(to obtain a patent for; He patented his new invention.)enkel--------klar--------patent--------tydeligIsubst. \/ˈpeɪt(ə)nt\/, amer. også \/ˈpæt(ə)nt\/1) patent2) patentrettighet3) privilegiumgrant a patent meddele et patent, bevilge et patentobtain a patent (up)on få patent påpatent application patentsøknadpatent of nobility adelsbrev, adelsprivilegiumpatent on (overført også) enerett til, monopol påpatent(s) pending patentanmeldttake out a patent for ta (ut) patent påIIverb \/ˈpeɪt(ə)nt\/, amer. også \/ˈpæt(ə)nt\/1) patentere, ta patent på2) få patent på3) bevilge et patentIIIadj. \/ˈpeɪt(ə)nt\/, amer. også: \/ˈpæt(ə)nt\/1) klar, tydelig, åpenbar, åpenlys2) patentert, patent-3) (hverdagslig) original, fiffig, snedig4) (botanikk) åpen, utstående5) tilgjengelig (for alle), åpen• a patent field
English-Norwegian dictionary. 2013.